januar 2013

Negleåret 2012

.

Designene for 2012. 




Personlig elsker jeg drømmefangeren og The Eye of Sauron aller mest! 

Hobbiten: filmen, kostymet og andre bilder

.

Et lenge etterlengtet innlegg. 
Her har jeg funnet og ordnet bildene fra både kø-ligging, kostymefiksing, kappelaging og premieren.  

 


Fra køen:

Meg og mitt nesten selvlysende telt klare for den første av 4 netter. 


Er man negle-nerd så er man negle-nerd: Først ut var Sandra som ville ha fluesopper.


Mange hadde sett disse awesome neglene på nett og ville ha like: 

 
I og med at dette er første forsøk og på andres negler og med meget mangelfullt utstyr er jeg fornøyd!

Fire trøtte, slitne men glade jenter <3


Til slutt kom belønningen: 

 

Kappen min, som bestemor kom for å hjelpe meg med. Jeg har pyntet den med grønn og rød ulltråd.

Detalj fra et hjørne av kappen:


Kjolen jeg hadde på meg, pluss et korsett og et belte, hadde også grønn tights og selvlagde smykker:


Jeg fikset neglene mine, men de ble bare sånn passe..


Men ørene mine er jeg veldig fornøyd med!


Random bilder fra midnattspremieren: 
Vi møttes ved inngangen til Wigelandsparken hvor vi fikk utdelt fakler. 
Det kom utkledde folk på hester 


Fineste lille alven: (besøk bloggen hennes)


Frodo møtte Darth Wader


Så gikk vi gjennom Frognerparken og til kinoen



Vanskelige tider - personlige ting.

.

Hei dere..
Jeg har konkludert med at jeg tjener mest på å være ærlig og åpen. 
Har skjelden fått så mye støtte som jeg har fått den siste tiden, og gudene vet jeg trenger det.

2012 kommer høyt på listen over vanskelige år. Det skjedde veldig mye. Sluttet på skolen, flyttet/rømte fra Lillehammer til Oslo for å prøve lykken der, møtte fine folk som jeg aldri vil glemme, møtte veggen og tilslutt flyttet jeg hjem. Og jeg er gaanske sikker på at 2013 heller ikke blir et lett år for meg. 

Men nå er det altså blitt sånn at jeg velger å slutte å rømme fra mine problemer og jeg er nå dratt hjem/nordover til Vesterålen for å ta vare på meg selv. 
Vet at det kommer til å bli tøft, men jeg satser på at det ordner seg til slutt, på et vis. 

Det verste for meg er at jeg ikke egentlig kjenner noen her hjemme og dermed blir jeg heller bare hjemme med mamma og pappa. Stenger meg inne, istedet for å gå ut og møte verden, og lære om byen "min"(og menneskene i den) på nytt. Jeg er livredd. 

Jeg sliter med mye. Selvtilliten og selvfølelsen min er VELDIG lav/dårlig, og jeg føler meg lite verdt som menneske og at jeg ikke er bra nok. Jeg har det ikke noe bra med meg selv, de negative tankene sniker seg inn uansett hva jeg gjør eller hvor jeg er. Bare å møte/se noen fra ungdomsskolen er tøft og jeg føler meg liten. Har mest lyst å forsvinne ned i bakken. Vet med min fornuft at de ikke kommer til å gjøre meg noe nå. At de 99% sikkert er forandret og nye personer, men det hindrer ikke frykten min i å fylle hodet mitt med skumle tanker."Hva om.. " "tenk om de kjenner meg igjen..." men nesten enda verre er "tenk om de IKKE kjenner meg igjen, har de glemt hva de gjorde mot meg?"  
Jeg kjenner ikke jenta jeg ser i speilet, det kan ikke være meg. Hun er jo ikke stygg, slik jeg (tror jeg) er. Jeg stoler ikke på mine egne tanker og jeg stoler lite på det andre forteller meg. Det er bare blitt sånn, er vel en forsvarsmekanisme..antar jeg. 

Som dere kanksje skjønner er det myyye kaos i hodet mitt. Jeg trenger hjelp til å finne frem nå. 

Dessuten har jeg bestemt meg for å prøve å kutte ut de menneskene i livet mitt som ikke gjør meg godt, og jeg er på mange måter på god vei, har ryddet i vennelisten på facebook blandt annet. Men dette er også vanskelig. 
Senest her i går kveld fant jeg ut at eksen min(som jeg forøvrig ikke har følelser for lengre) var blitt sammen med den eneste andre som dukket opp på min bursdag. JEG introduserte dem, og jeg kan ikke tilgi meg selv for det. Men såklart, objektivt sett er jeg glad for at to jeg kjenner fant hverandre, men sett fra mitt ståsted, ikke gøy. Igjen følte jeg meg totalt alene og at ingen egentlig vil ha meg(selv om jeg VET at mange bryr seg om meg og er glade i meg). 

Jeg er redd. Livredd. Og det eneste jeg kan gjøre er å fortsette å puste og søke hjelp (og det holder jeg på med).
De som vil leser nok dette, men jeg er konstant redd for å være en plage, være i veien eller bry noen.. så beklager for det.

Jeg skriver ikke dette for å klage eller fordi jeg vil at dere skal synes synd på meg. Jeg skriver dette for at folk skal forstå hvordan det kan være å ha problemer og fordi jeg er dritt lei av at alt skal fremstilles så (jævlig) perfekt.. 

.

Søk i bloggen

Kristine

Kristine

23, Sortland

Hei! Jeg er ei ekte nord-norsk jente med navnet Kristine. Jeg liker: å male, å lakke negler, ta bilder, musikk, havet, reise og kunst. Ellers elsker jeg mytologier, drager, Tolkien og andre fine ting.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits