Siden sist.

Siden sist dere hrte fra meg har det bde skjedd lite og mye.
Jeg har begynt i terapi hos Voksenpsykriatisk poliklinikk (VOP) og fler jeg det gr veien.
Jeg tar ett steg og en uke av gangen. Men noen ganger fles det fremdeles som om jeg str helt stille.

Bare det vre her hjemme, hvor alle minnene er, er vanskelig.
Og tanker som "om jeg bare kunne dra dit eller dit, DA ville ting nok g bedre" men jeg har prvd det og det endte ikke s bra.

Synes det er veldig vanskelig komme i kontakt med folk, spesielt de som er p min alder.
"begynn jobb, meld deg inn i en forening eller noe" sier de fleste nr jeg spr,
men her jeg bor er det svrt lite som skjer..
Dessuten tr jeg ikke enda dra s mange steder alene.
N jobber jeg litt hos pappan min som driver en jakt og fiske foretning
Men jeg skal begynne trene, s kanskje jeg mter noen der..
Har vrt kjpt nye joggesko og treningsbukse i dag.

N om dagene er det veldig mye jeg FLER er feil med bde meg og livet mitt.
Jeg ser feil ut, jeg er ikke pen nok, feil hrfarge, stygge yenbryn.
Jeg kler meg ikke bra nok..
Tror alle disse tankene kommer sammen med at jeg ikke fler at jeg passer inn noe sted.
Jeg fr veldig lite bekreftelser og klarer ikke se meg selv slik jeg er.
Skikkelig identitetskrise.. I know..
Jeg vet ikke helt lengre hvem jeg er.

Eller hvem/hva jeg vil vre...

Jeg velger dele tankene mine for kanskje n ut til noen som skjnner
og fordi jeg vet de er der.
Men ogs fordi det kanskje finnes noen som finner bloggen min og sliter med det samme
og ser at de heller ikke er alene.

Men nok n, dere begynner sikkert bli dritt lei av lese om hvordan jeg har det..

3 kommentarer

pyrodam

03.03.2013 kl.01:45

Jeg synes det er helt grei lesing. Tenkte jeg Skulle dele litt av mine opplevelser med vanskelig situasjon. Jeg synes det er umulig bli kjent med nye p min alder."alle" har liksom sine venner, sine gruppe og sin kjreste og gr i sin egen boble. Nr ikke inn. Men jeg vet jeg synes det er vanskelig slippe noen inn p meg ogs uten vre sikker p hvorfor. Kanskje Veldig redd fot bli dmt og rettet p. Men n er jeg ikke s glad i mainstream musikk, fest og klr osv.. i perioder Hvis jeg er for mye alene og prver passe inn andre steder for selskaps skyld s mister jeg meg selv og blir forvirret over hvem jeg er. Men det er fordi jeg ikke klarer identifisere meg med jevnaldere. Jeg har alltid pleide ha venner som enten er eldre eller yngre. Som om jeg bde er gammel eller Veldig ung til sins. Til slutt flyttet jeg hjem, tok kontakt med gamle venner, men fr ikke nye liksom.

Kristine

03.03.2013 kl.10:35

pyrodam: det hrtes bare alt for kjent ut. Fant tidlig ut at jeg ikke var som de fleste andre her og det er s utrolig vanskelig finne nye venner. Jeg kjenner i utgangspunktet f her jeg bor og da blir det likom enda verre. M p en mte like og gjre det alle de andre gjr for blir kjent med nye. Men som du sier s mister jeg ogs litt av meg selv nr jeg prver.

03.03.2013 kl.23:42

yeah, jeg fr liksom venner igjennom nettet, reiser langt for treffe venner i blant, ogs har jeg ei god venninne i Bergen etter jeg studerte der, men det funker jo ikke i hverdagen, da alle bor s spredt halve Norge unna. Er heldig med dem jeg har, men fler meg ogs stengt etter som jeg ikke mter nye og folk jeg kjenner reiser bort p skoler og jobb andre steder. i landet. Det er tar p og er tungt ikke ha en nettverk i hverdagen. Er ogs vokst opp slik, da jeg bodde p landet, og jeg ikke likte de fleste i dalen pga andre interesser og det aldri var noe finne p der. Har dessverre ikke noen gode rd.

Skriv en ny kommentar



Reklamerer du for bloggen din, garanterer jeg at din blogg ikke blir beskt av meg!

hits